Hjerterøtter malt som en sol med røtter som også er nerver som strekker seg i kommunikasjon.
Jeg har hørt at solsikker som regel strekker seg mot solen, men om de ikke kan se sola snur de seg mot hverandre og er hverandres soler. Som vi også snur oss mot hverandre og får energi hvis vi viser fram livsnerven.
Som Cindy Lauper sang i min barndom:
I see your true colors
And that's why I love you
So don't be afraid to let them show
Dette var en sang jeg hørte på om og om igjen-da jeg var rundt 8 og jeg var ivrig med å snakke med andre og tolke og forklare betydningen av den til mine venner, og alle som orket å høre på. Det føltes som noe veldig viktig å få formidlet, at vi ikke skal være redd for å vise oss til hverandre.
Interessant nok har dette temaet løpt som en rød tråd gjennom livet mitt. Det er kanskje ikke så overraskende, med tanke på at mine foreldre var så inspirert av tenkere som Hans Skjervheim og Hannah Arendt. For Arendt handler det om å tre inn i verden og vise hvem man er gjennom handling og tale. For Skjervheim handler det om å bli møtt som et subjekt, en medskaper, fremfor et objekt som skal formes eller behandles.
Jeg leser Hannah Arendts bok Men in dark times, i denne mørke tida, mørk i betydning en slags kollaps av kommunikasjon, der vi ikke får øye på hverandre. En offentlighet preget av forvirring og løgn. Jo mørkere denne tida blir desto tydeligere hører vi Arendts budskap til oss. Hun blir en solsikke vi kan vende oss mot
Det føles håpefullt at hun og andre som skrev om sin tid kan nå oss. Kommunisere med oss. Noe som er gjennomgående hos henne er vår kommunikasjon med verden der vi alle er medskapere, men problemet blir når vi forlater det ansvaret og ser kunnskap som noe objektivt som formidles nøytralt. I et samfunn der den offentlige kommunikasjonen, og samfunnets ytre moral bryter sammen, blir det enda viktigere at hver av oss er i kontakt med vår kjerne og kan være en sol for hverandre. Dette er håpet for oss i å komme oss ut av denne mørke tida. Å danne vennskap også med de som kom før som viste fram sin sol eller sine sanne farger, er noe som kan gi oss mot til å la vår egen indre kjerne lyse gjennom, la våre røtter og nerver gi kraft til frø som kan bli til nye spirer.
Jeg holder på å lese Arendt, og har som mål å lese det meste av hva hun har skrevet. Min pappa har etterlatt oss med et filosofisk bibliotek og Arendt er en av de han var spesielt opptatt av. Jeg fikk denne lærdommen fra barnsben at verden er befolket av lærdom som vi kan søke gjennom kommunikasjon. Og fra Koranen lærer jeg at naturen er full av tegn og disse viser seg gjennom vårt mangfold:
«Og blant Hans tegn er skapelsen av himlene og jorden, og forskjelligheten i deres språk og farger. I sannhet, i dette er det tegn for de som har kunnskap.»Surah Ar-Rum (30:22)
Et av tegnene kan være den slående likheten mellom nerver og røtter. Så jeg søker kunnskap innover i kontakt med egen kjerne og utover og lærer av forbindelsen. lærer vi mer om røtter lærer vi mer om hvordan vår egen kropp fungerer og indre og ytre språk.
Men in dark times er en bok der Arendt lytter, og er i kommunikasjon med forfattere og filosofer, som har levd gjennom mørke tider. Den første som blir introdusert av Arendt er Lessing som setter vennskap høyere enn alle andre relasjoner, og også som høyere enn sannhet, fordi vi som mennesker ikke kan nå sannheten direkte er det alltid via kommunikasjon med medmennesker at vi kan forstå verden. Eller som han sa: «La hver mann si det han holder for sant, og overlat sannheten selv til Gud.» Lessing mente at man bare kan komme fram til sannheter innen kommunikasjon. Alle typer sannheter som blir formulert utenfor blir bokstavelig talt inhuman. Og faren med dette er ikke at man separeres, og blir mot hverandre, men at man forenes i en enkel oppfatning. Om mennesker skulle slutte opp om singulære meninger ville ikke Verden lengre kunne eksistere siden verdens forutsetning er mangfoldet.
Arendt snakker om hvor viktig vennskap blir når verden framstår som noe som vi vil trekke oss tilbake fra. Sannhet er for Lessing noe som handler om religion og moralitet, mens det i dag ofte handler mere om å “ha rett” i vitenskaplig forstand.
Arendt mente også at vi må sette vennskap høyere enn det å “ha rett”. Hun tar som eksempel om raseforskning som var utbredt også utenfor Tyskland - hva om den kom fram til at man kunne vitenskapelig bevise at en “rase” var underlegen, skulle man da behandle noen som mindre verdt eller skal man prioritere vår moral og menneskelighet? Et eksempel jeg vil ta fram er ammerådene på 70-tallet som var basert på hvor mye næring spedbarn behøver fysisk - og her ser man at det ble vitenskapelig bevist, men spørsmålene de besvarte var begrensa til barns fysiske behov. Som de “vitenskapelige” baserte IQ-testene som var kulturelt betinget. De kunne vise tennisbaner uten nett og spørre hva som manglet. Vi er begrenset, og hva vi vitenskapelig beviser er begrenset av vår forestillingsevne - samtidig har det ofte likevel fått høyere status enn det å stole på vår erfaring og morsinstinkt eller å stole på vår egen utforskning og erfaring av verden. Og om det etiske aspektet var del av den vitenskaplige utforskningen fra starten hadde framtiden sett lysere ut i dag.
Lessing spurte seg “Ville noen doktrine, uansett hvor troverdig bevist, være verdt å ofre et eneste vennskap mellom to mennesker?” Arendt fremhever hans mangel på objektivitet, men som ikke betydde at han favoriserte subjektivitet fordi det er ikke innenfor rammen av selvet at vi kan komme fram til noe, men i vår relasjon til hverandre og verden. Å møte hverandre som subjekter.
Objektivtet og nøytralitet er noe som spesielt problematiseres i boken Eichmann i Jerusalem som jeg også leser nå. Hun viser hvordan han ikke var drevet av et personlig hat mot jøder og hvordan han mest også husker sin deltagelse i holocaust via utviklingen av hans egen karriere. Han ser det som at han var drevet av pliktfølelse, og la vekt på at han ville hatt dårlig samvittighet om han Ikke utførte ordre om tvangsmigrasjon av jøder, og senere deres utslettelse. Det distanserte objektive og nøytrale sin verste konsekvens kan være at man mister denne forbindelsen til kjerna av egen etikk, mister kontakten med egne røtter og nerver og mister da helt kontrollen på hva som kommuniseres og påvirker. Og noen kan tjene på det vi mister hvis pliktoppfyllelse, effektivitet og økonomi blir viktigere enn liv og kommunikasjon og et samfunn der hver av oss får ta del.
Jeg søker meg mot mitt indre ved å male en kjerne som strekker seg utover og kommuniserer søkende utover. Og er det som er målet med denne bloggen også. Visdomsspirer og bloggen er en kommunikasjon med det jeg leser, maler og erfarer. Jeg er opptatt av at vi skal la vår kjerne vises og være i kontakt der våre hjerterøtter eller nerver som er tråder av kommunikasjon som også røtter er. Når jeg tenker over det er vi skapt med en kommunikasjon innad og skapt for å kommunisere utad. Der nerver møtes. Nerver strekke seg ut som røtter fra kjerna og symboliserer vårt hjerte som en indre sol.
