Det som er mest beskrivende for det jeg følte da jeg møtte min mann, Awes, er den følelsen av at noe vidunderlig skal skje, slik som Olav H. Hauge beskriver det i det kjente diktet: “Det var den draumen:” At hjertet skal åpne seg, at tida skal åpne seg og vi skal gli inn på en vei vi ikke har visst om. Det å møte Awes var å møte verden på ny på en måte som jeg aldri kunne ha forestilt meg.
Awes åpnet noe i oss alle som kjente og var nær ham. For han var det viktig å aldri gi opp drømmen sin, og det var noe han kjempet for hele livet. Denne sterke troa på å holde fast ved drømmen var noe som åpnet for drømmen i hver av oss. Mot slutten av hans liv, hadde han vanskelig for å se fruktene av hans handlinger i verden. Da strømmet alle til for å hjelpe og være nær han, og han kunne se hvor mye han hadde gitt. Han sa ‘det er mennesker som er ressurs’, og denne visdommen hadde han holdt seg til hele livet og fikk bekreftet mot slutten. I hvert møte hadde han fokusert på å gi mennesker de spirer de behøvde for å se sin egen drøm vokse fram.
Jeg vil skape visdomsspirer i Awes sitt minne. Under de siste dagene han levde lovde jeg at hans drøm lever videre i oss. Og kanskje er det en del av vår felles drøm. Og det vidunderlige holder fortsatt på å skje, og åpner nye veier.
I følge en kjent hadith sa Profet Muhammad ﷺ: «Når et menneske dør, stopper alle deres handlinger, bortsett fra tre: (1) kontinuerlig veldedighet, (2) kunnskap som andre drar nytte av, og (3) en rettskaffen sønn eller datter som ber for dem.» (Sahih Muslim, Kitab al-Wasiyyah, Hadith nr. 1631)
Jeg vil jobbe for at kunnskapen Awes ga oss lever videre, og jeg ønsker å formidle videre troen på at drømmen om en annen verden kan bli mulig, og å la de spirene som vokste fram i møtet med Awes, og hans urokkelige tro på menneskeverdet, få fortsette å gro.
